Sammendrag ver. 1.0
Styret har nå studert de to rapportene som foreligger, spesielt den fra 2014/2015 for Norske forhold utarbeidet av Forsvarsbygg samt rapporten fra ECHA European Chemicls Agency, den såkalte EU-rapporten, og det er ingen tvil om at skyttere forurenser områdene der skytebanene ligger.
Det ligger gode forskningsprosjekter med god empiri bak begge disse rapportene.
Forurensningen varierer sterkt fra bane til bane og avhenger av banens karakter samt den mekaniske og kjemiske sammensetningen av massene i og rundet nedslagsfeltet.
Det er spesielt på de baner der sammensetningen av mottakervollene ikke er god, dvs. innholder ”sammenrasket” jord, sand og grus, der spredningen av forurensingen er størst.
Større og mindre steiner i materialet bidrar til kulene splintrer og større og mindre deler og disse kan bli spredd over et stort område. Den kjemiske sammensetningen av jorden i nedslagsfeltet bidrar til større eller mindre oppløsning av kulens metaller som føres bort fra banen ved nedbør og havner i jordsmonn, vassdrag, bekker og vann. Disse metallene danner forbindelser med organiske og uorganiske stoffer i jordsmonnet. Det er spesielt i områder der PH i jordsmonnet er lavt, typisk PH 4-5, at metallene løses opp raskt og kan bli transportert langt av sted. Kobber, sink, og antimon er av de metallene som blir transportert lengst bort. Rent bly danner også forbindelser med disse stoffene, f. eks. oksygen til PbO, blyoksyd. Blyets forbindelser felles ut forholdsvis raskt, er tungt løselige i vann og transporteres derfor ikke så langt.
Foruten at fugler kan få i seg fragmenter er man også bekymret for at planter på skytebanene tar opp denne forurensningen med negative konsekvenser for beitene vilt. I områder der banene ligger i nærheten av jordbruksområder, også for beitene tamfe samt matplanter slik at både mennesker og fe får i seg forurensningen. I laboratorieforsøk har det blitt påvist økotoksikologiske effekter ved selv lave konsentrasjoner.
Men det er ikke bare forurensingen i nedslagsfeltet som kan være problematisk, skytterne får også i seg metaller fra kulene. Mulig noen av dere husker skandalen fra forsvaret for noen år siden da de innførte en ny type blyfri ammunisjon som forårsaket at soldatene fikk helseproblemer, såkalt metallfeber, en fysiologisk reaksjon på metallet i kulene.
For vår del så er bly og andre metaller som er blandet i blyet skytterne får i seg.
Det ble foretatt en måling av innholdet av blystøv i luften rundt moderne pistol og revolverskyttere på en utendørs bane. Det viste et meget stort innhold av blystøv i luften rundt skytterne, spesielt de som skjøt med grove kalibere. Små blypartikler rives av når blyet kommer i kontakt med stålet på veien gjennom løpet og disse partiklene blåses ut i munningen. Våre revolverskyttere, både perkusjon og patron, blir mest utsatt for dette men også de som benytter langkuler i geværene.
Rundkuleskyttere som benytter patch er ikke så utsatt for blystøv da blykulen her ikke kommer i direkte kontakt med stålet i løpet.
Bly tas ikke lett opp i den menneskelige organisme gjennom
huden men tas lettere opp gjennom luftvei og fordøyelse.
Den Norske rapporten nevner at bly er svært toksisk for den menneskelige
organisme med konsekvenser for bl.a. forplantningsevnen samt at man ved svært
høye konsentrasjoner kan få symptomer på blyforgiftning. Noe av blyet man får i
seg forbinder seg til diverse proteiner i kroppen men både blymetallet og disse
forbindelsene med protein skilles forholdsvis rakt ut via urin og avføring. Noe
av disse bly-protein forbindelsene går inn i skjelettet hos voksne personer og derfra
tar det forholdsvis lang tid før det skilles ut og kan altså hope seg opp ved
høy eksponering.
Nå er ikke faren for at skyttere tar skade av bly påvirkningen direkte
overhengende men vi må nok innse at vi går rundt med mer bly i kroppen enn
resten av befolkningen.
Begge rapportene er forholdsvis samstemte når det gjelder tiltak.
Det går fra totalforbud mot salg og bruk av alle former for blyammunisjon til tiltak på skytebanene for å fange opp kulene og hindre utslipp til naturen.
Når det gjelder totalforbud så nevner EU-rapporten at dette er lite gjennomførbart og vil ha for store konsekvenser for skyttere. Den nevner også at de som driver med historisk skyting og ikke kan benytte annet enn bly får en form for unntaksordning, mulig på samme måte som at NSU må søke om tillatelse til å benytte blyhagl. EU-rapporten anbefaler dog forbud mot blyhagl, det har vi hatt i Norge, Sverige, Danmark og Nederland i flere år, og forbud/tiltak for pistol- og riflebaner. Et eventuelt forbud mot blyammunisjon skal ha et moratorium på 5 år for mindre kalibere men kun 18 mnd. ?? for større kalibre. For, som de nevner, at skyttere og produsenter skal kunne tilpasse seg dette, dvs. finne ammunisjon som ikke inneholder bly. (De mener tydeligvis at dette skal gå raskere for større kalibre ;-))
Den Norske rapporten konkluderer ikke over forbud men gjengir kun sin oppfatning av de forskingsrapportene som foreligger for Norske skytebaner.
Tiltak for skytebanene.
EU-rapporten nevner nedleggelse av mindre gode baner for å konsentrere
dette til færre og større enheter med gode tiltak for å hindre utslipp.
Den Norske rapporten nevner ikke dette direkte men det ligger implisitt i forslag
til tiltak. Her ser de på tiltak som fjerning av gamle masser og legge tilbake
bedre masser som hindrer fragmentering av kuler. I den forbindelse nevner de
også innblanding av visse kjemikalier massen som skal binde metallforbindelsene
og hindre at de vaskes ut. Men dette varer kun en viss tid og det kan bli
nødvendig å grave opp massene for å skille ut metaller og matallforbindelser
før nye masser blir lagt på plass. De anser denne metoden som lite
gjennomførbar og har en høy kostnad.
Her nevnes også at man bør unngå å grave i eksisterende masser fordi dette kan
føre til økt forurensing. Innkapslede metallfragmenter kommer til overflaten,
korroderer videre og fører til økt avrenning. Det var, når rapporten ble
skrevet, ikke noe mottak i Norge for disse sterkt forurensede massene. De anbefaler
faktisk å la de gamle massene ligge, eventuelt innkapsle det med et jordlag av
en viss tykkelse slik at røttene på planter ikke kommer ned til de forurensede
massene.
Når det gjelder tiltak i nedslagsfeltet så nevner begge
rapportene en form for kulefangere som må hindre fragmentering av kuler.
Forskjellige materialer for å stoppe kulene er nevnt og den Norske rapporten
mener at et granulat av f. eks. gummi fra oppmalte bildekk er optimalt. Dette
stopper kulen og hindrer fragmentering. Denne kulefangeren må konstrueres slik
at den fanger opp 90 % av metallene i kulen og hindre avrenning. Kulene i
granulatet må fra tid til annen filtreres ut og ren masse, fri for metaller
legges på plass.
En slik fanger av betong og stål med tak over er montert på en militær
skytebane og fungerer godt, men kostnaden for en slik konstruksjon er ganske
høy.
Når det gjelder hagl av bly så der dette på det nærmeste
forbudt og benytte i Norge.
Begge rapportene vil totalforby både salg og bruk av slik ammunisjon.
Vi i NSU har inntil nå levd med bruk av blyhagl på storsamfunnets nåde med årlig
søknad som skal innholde estimert mengde. Hittil har vi fått dette innvilget
men hva som vil skje på sikt vites ikke.
Her er det nok tjenelig å se seg om etter alternativer.
De som skyter med moderne ammunisjon har begynt å benytte stålhagl og det kan
også bli et alternativ for oss. I originale hagler er det ikke mulig å lade med
løs stålhagl da dette vil slite ut og ødelegge løpet. En mulig løsning er å
benytte en form for sabot som innholder haglet, altså en beholder av f. eks.
papp som hindrer haglet å komme borti løpet. Det finnes slikt å få kjøpt i
plast men det er vel ikke aktuelt for vår historiske skyting. Plasten vil også
bidra til forurensing ved at den brytes ned til mikroplast som heller ikke er
spesielt gunstig for miljøet.
Antimon (Sb) er et såkalt havlmetall og nevnes i andre kilder som et alternativ til bly eller i et blandingsforhold med bly for å redusere kulens blyinnhold. Sb har noe mindre atomvekt enn bly og smeltepunktet ligger på 630 grader. Sb korroderer lite i romtemperert luft og vann men både de forbindelsene som dannes og halvmetallet er også giftige. Det er lite Sb i jordskorpen og blir derfor svært dyrt å benytte, så dette er nok ikke noe godt alternativ.
Alle disse tiltak har selvfølgelig en kostnad i rene penger, en meget stor kostnad for den enkelte bane eier. Skulle man i enkelte tilfeller bestemme seg for sanering av eksisterende masser så vil dette kunne få en kostnad fra kr. 2.500,- til kr. 4.000,- pr. kubikkmeter masse. Under ideelle forhold vil kostnaden for en riflebane utgjøre ca. kr. 3.000,- pr. tonn, rundt kr. 600.000,-.
Skulle man i tillegg bestemme seg for denne ”innelukkede” kulefangeren så vil kostnaden for denne ligge på et sted mellom kr. 500.00,- til 6-7 mil. pr. bane.
Tar man i betraktning det prinsippet at det er forurenser som betaler, nedfelt av politikerne, så sier det seg selv at en slik kostnad vil hverken bane eiere, skytterlag eller skytterne kunne bære.
For oss skyttere er dette ikke spesielt oppløftene lesing. Det er vel ingen av oss som ønsker å forurense, men beklagelig nok kun en konsekvens av vår aktivitet.
I forhold til andre skyteaktiviteter er vår virksomhet forholdsvis beskjeden. I Norge har NSU ca. 1450 medlemmer og kun en liten del er aktive skyttere.
Baneskyttere som benytter moderne våpen har begynt å benytte stål i kulens kjerne i stedet for bly, men benytter kobber i mantelen og dette kobberet er heller ikke problemfritt. Skiskyttere benytter bly i sin ammunisjon uten mantel på kulen og skyter mot en selvanviser av stål som splintrer kulen med den følge at blypartikler spres over et stort område. De har nå begynt å se seg om etter et system som hindrer denne spredningen.
Eventuelle reaksjoner fra våre myndigheter vil sannsynligvis ikke foreligge på en god stund enda.
Den Norske rapporten forelå i 2015 og ligger nok i skuffen i et eller annet departement, altså pr. nå ikke behandlet av våre politikere med større konsekvenser for skytebaner i Norge.
EU-rapporten skal nå behandles av EU sine organer før den sendes ut på høring i de enkelte medlemsland for så å bli behandlet i EU paramentet og vi vet jo hvor lang tid det kan ta før EU byråkratiet foretar en beslutning. Men altså så nevner EU-rapporten ett mulig unntak for de som skyter med historiske våpen.
MLAIC er selvfølgelig på banen her og følger dette nøye samt lobber for vår sak innen EU.
De to rapportene kan lastes ned i pdf format.
Rapporten fra Forsvarsbygg er på 65 sider og har meget detaljerte eksempler på målinger gjort ved militære og sivile skytebaner.
Eu-rapporten er på hele 384 sider og innholder konklusjoner og anbefalinger samt mye prøve- og analysemetodikk. De første sidene innholder konklusjoner i tabell form som er forholdvis grei å lese.
Rapporten fra Forsvarsbygg:
http://norsksvartkruttunion.no/wp-content/uploads/2021/04/Forsavrsbygg-gunnforurensing-ved-skytebaner.pdf
EU-rapporten (ny versjon 2.0, 24. mars 2021):
https://echa.europa.eu/documents/10162/da9bf395-e6c3-b48e-396f-afc8dcef0b21